Kombinert telefon kiosk og salg av utrolig gode gassiske smultringer. Denne typen telefon kiosker finnes masse av!

Busstur gjennom hektiske Tana

jeg har funnet ut av å legge bilder fra mobilen rett på blogg, så skal prøve å legge ut litt... Enjoy!

Tilbake i Antananarivo

Nå er jeg tilbake i Tana. Birgitte og jeg kom hit for et par dager siden og skal være her en uke, før det bærer videre. Vi har hele tiden bodd på den tidligere norske skolen på Antsirabe. Det har vært en god tid, med videre språkstudier med Henry (Rakotoarison) Siden sist oppdatering har det også vært misjonærmøte, hvor Birgitte og jeg hadde "barnehage" for barna - det var morsomt, og jeg synes det var fantastisk å få boltre meg fritt med flannellografen... Vi har også vært med på en stor begivenhet, da den tidligere representntboligen på det norske tunet her på Isoraka i Antananarivo ble overgitt til kirkepresidenten i FLM (den gassisk lutherske kirken på madagaskar.) Det var litt krise å finne ut kvelden før at det ikke ville være max heldig å stille opp i shorts og t-skjorte, men fikk låne både bukse,skjorte og dressjakke... Samtidig med språkundervisning har vi også reist rundt og sett på institusjoner og prosjekter drevet av FLM med støtte fra NMS. Vi har besøkt barnehjem, døveskole, fattigarbeid, en landsby i fjellet litt

utenfor Antsirabe for spedalske, hvor kirken har arbeid, her er et bilde fra turen dit;

Vi har besøktTombotsoa - en jordbruksskole med ca. 100 elever, og vi har vært på vekkelssesmøte i kriken og besøkt en "toby" - det er en "barmhjertighetslandsby" drevet av kirken, hvor syke og trengende kommer og blir tatt vare på. Ellers har vi vært på konsert, ridd på hest i fjellet (!), gått ut og spist, hatt spillkvelder, filmkvelder og lovsangskvelder, hengt med andre "volontører" og studenter i praksis her ute, lekt veldig mye bjørnen sover, rødt/grønt lys og slå på ring med misjonærbarna, som vi har hatt endel opplegg med.

Nå er vi altså tilbake i Tana, og det var godt å komme hit igjen - det er en utrolig spennende by, og i to dager har jeg sittet på en overfylt buss ut til den amerikanske skolen, hvor jeg har møtt Mats og Stian og vært med dem på ettermiddagene - savner de daglig turene gjennom byen og å være med guttene - de er herlige!

I slutten av denne uken skal jeg reise nordover til kysten og bli med båten "Shalom" som reiser rundt og driver arbeid særlig rettet mot muslimer - DET blir spennende! Så skal jeg et par uker til Ifanadiana i regnskogen hos Lillian og Per Ivar (hvor Birgitte skal jobbe) før jeg reiser videre nedover til jordbruksskolen "Fihaonana" i Vohipeno.

Når jeg skriver blir jeg minnet på selv alt det spennende jeg får være med på, og det er godt å huske på, for jeg må være ærlig å innrømme at jeg lett kan tenke "hva gjør jeg her??" og "jeg gjør da ingen forskjell." På dager da magen gjør sitt beste for å minne deg om at du er i Afrika, glosene ikke dukker opp når du trenger dem, du kan se langt etter store vekkelsesmøter og frustrasjon over nøden som uendelig tar overhånd, er det godt å hvile i "min nåde er nok for deg." Det er mange utfordringer, men så vet jeg at Gud kan lære oss så mye de periodene vi synes ting er vanskelige, og så har jeg fått erfare at Gud ofte gjør mer gjennom oss enn vi til enhvertid føler - derfor er det så sant at "Min styrke fullendes i svakhet."

I dyreparken med Tina, Elias og Sara

På sykehuset for sjekk...

Antsirabe

Bilde tatt med mobilen

Nyheter fra Madagaskar

Nå bor jeg for en periode på misjonsstasjonen i Antsirabe. Vi kom hit for et par dager siden, etter en tre timers biltur fra Antananarivo med sinnsykt fin natur! (Madagaskar er jo kjent for sin fantastiske natur , noe jeg er helt enig i! I Antsirabe fortsetter vi med språkundervisning med Henry, og vi har innføring i kultur og hverdagsliv med Lilliann Våje. Lilliann er en utrolig koslig dame, som er misjonær i regnskogen på østkysten sammen med mannen og tre herlige barn! (de blir nærmeste norske naboer fra meg på Fihaonana ca. 5 timer unna i bil…)

Siden sist oppdatering har jeg fulgt Mats og Stian på skolen på formiddagen. Det har vært spennende å følge dem! De er gode gutter –utadvendte og morsomme, og har taklet å starte på amerikansk skole utrolig bra!!! Det er utrolig godt å være her - takker Gud mye for at Han har gitt meg et hjerte for Madagaskar, og at jeg får lov til å være her. En utfordring har vært at jeg virkelig ønsker å få nære relasjoner og se at jeg blir brukt av Gud. Når jeg er i Antsirabe og Antananarivo blir man automatisk sett på som en rik vazaha (utlending) når du går på gaten. Det er utrolig vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til fattigdommen som møter meg rett utenfor døren. Det er mange tiggere, og det er klart at du ikke kan gi til alle, samtidig spør jeg meg ”hva ville Jesus gjort?” Det er ikke særlig stas å gå gjennom byen med matposer etterfulgt av gatebarn, som lengter etter det som er i posen. Det er en realitet som møter meg flere ganger om dagen, og kanskje er det litt greit å kjenne på at det er vanskelig. Det går i alle fall ikke an å se bort og lukke øynene for elendigheten som møter oss.

MEN det er en ting jeg synes er vel så tydelig å se her, og det er gleden hos menneskene. Jeg elsker å se alle som smiler, hilser, ler og vinker. Jeg blir så oppriktig glad selv, og takker Gud for a jeg faktisk får bo og jobbe i dette fantastiske landet, fylt av kontraster; fantastisk natur, yrende byliv, stor nød og en hjertelig glede! Tiako Madagasikara!

- Fra bilturen til Antsirabe -




- Rismarkene i utkanen av Antananarivo -




Konsert med fantastiske Erick Manana!
(varte fra 21.30 - 04.00 (måtte gå kl. 00.00)