Nå bor jeg for en periode på misjonsstasjonen i Antsirabe. Vi kom hit for et par dager siden, etter en tre timers biltur fra Antananarivo med sinnsykt fin natur! (Madagaskar er jo kjent for sin fantastiske natur , noe jeg er helt enig i! I Antsirabe fortsetter vi med språkundervisning med Henry, og vi har innføring i kultur og hverdagsliv med Lilliann Våje. Lilliann er en utrolig koslig dame, som er misjonær i regnskogen på østkysten sammen med mannen og tre herlige barn! (de blir nærmeste norske naboer fra meg på Fihaonana ca. 5 timer unna i bil…)
Siden sist oppdatering har jeg fulgt Mats og Stian på skolen på formiddagen. Det har vært spennende å følge dem! De er gode gutter –utadvendte og morsomme, og har taklet å starte på amerikansk skole utrolig bra!!! Det er utrolig godt å være her - takker Gud mye for at Han har gitt meg et hjerte for Madagaskar, og at jeg får lov til å være her. En utfordring har vært at jeg virkelig ønsker å få nære relasjoner og se at jeg blir brukt av Gud. Når jeg er i Antsirabe og Antananarivo blir man automatisk sett på som en rik vazaha (utlending) når du går på gaten. Det er utrolig vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til fattigdommen som møter meg rett utenfor døren. Det er mange tiggere, og det er klart at du ikke kan gi til alle, samtidig spør jeg meg ”hva ville Jesus gjort?” Det er ikke særlig stas å gå gjennom byen med matposer etterfulgt av gatebarn, som lengter etter det som er i posen. Det er en realitet som møter meg flere ganger om dagen, og kanskje er det litt greit å kjenne på at det er vanskelig. Det går i alle fall ikke an å se bort og lukke øynene for elendigheten som møter oss.
MEN det er en ting jeg synes er vel så tydelig å se her, og det er gleden hos menneskene. Jeg elsker å se alle som smiler, hilser, ler og vinker. Jeg blir så oppriktig glad selv, og takker Gud for a jeg faktisk får bo og jobbe i dette fantastiske landet, fylt av kontraster; fantastisk natur, yrende byliv, stor nød og en hjertelig glede! Tiako Madagasikara!
- Rismarkene i utkanen av Antananarivo -
Konsert med fantastiske Erick Manana!
(varte fra 21.30 - 04.00 (måtte gå kl. 00.00)
3 kommentarer:
Godt å høre fra deg, preben. I går var det aksjonsdag på kg forresten. Bare sånn info lissåm;) Her i london er alt vel, men når jeg tenker over det, savner jeg jo kamerun en gang i blant.. Ja, tenk så mange man hilser på hver eneste dag der nede. Wow. Afrika altså:) Nyt det!! Kos deg videre med smil, glede, latter og alt. Hvordan går det med språket? fransk? og gassisk? God bless<3
åh du er så sinnsykt heldig! skulle gitt mye for å kunne reist tilbake til antsirabe akkurat nå altså. savner det stedet noe helt utrolig!
du må nyte det året du har på madagaskar fullt ut - det går altfor fort!
lykke til med gassisken og gud velsigne deg!
klem-martha (gf i bergen...)
Hei Preben!
Takk for at du tok med pakken til Voahangy for oss - den har kommet vel fram.
Morsomt å lese bloggen din. Jeg har selv vært på Madagaskar og kjenner igjen steder du beskriver og følelsen når man som "rik, hvit" går på gaten. Men jeg ble også utrolig fasinert av dette landet og kommer nok helt sikkert tilbake. Lykke til!
Legg inn en kommentar