Tilbake i Antananarivo

Nå er jeg tilbake i Tana. Birgitte og jeg kom hit for et par dager siden og skal være her en uke, før det bærer videre. Vi har hele tiden bodd på den tidligere norske skolen på Antsirabe. Det har vært en god tid, med videre språkstudier med Henry (Rakotoarison) Siden sist oppdatering har det også vært misjonærmøte, hvor Birgitte og jeg hadde "barnehage" for barna - det var morsomt, og jeg synes det var fantastisk å få boltre meg fritt med flannellografen... Vi har også vært med på en stor begivenhet, da den tidligere representntboligen på det norske tunet her på Isoraka i Antananarivo ble overgitt til kirkepresidenten i FLM (den gassisk lutherske kirken på madagaskar.) Det var litt krise å finne ut kvelden før at det ikke ville være max heldig å stille opp i shorts og t-skjorte, men fikk låne både bukse,skjorte og dressjakke... Samtidig med språkundervisning har vi også reist rundt og sett på institusjoner og prosjekter drevet av FLM med støtte fra NMS. Vi har besøkt barnehjem, døveskole, fattigarbeid, en landsby i fjellet litt

utenfor Antsirabe for spedalske, hvor kirken har arbeid, her er et bilde fra turen dit;

Vi har besøktTombotsoa - en jordbruksskole med ca. 100 elever, og vi har vært på vekkelssesmøte i kriken og besøkt en "toby" - det er en "barmhjertighetslandsby" drevet av kirken, hvor syke og trengende kommer og blir tatt vare på. Ellers har vi vært på konsert, ridd på hest i fjellet (!), gått ut og spist, hatt spillkvelder, filmkvelder og lovsangskvelder, hengt med andre "volontører" og studenter i praksis her ute, lekt veldig mye bjørnen sover, rødt/grønt lys og slå på ring med misjonærbarna, som vi har hatt endel opplegg med.

Nå er vi altså tilbake i Tana, og det var godt å komme hit igjen - det er en utrolig spennende by, og i to dager har jeg sittet på en overfylt buss ut til den amerikanske skolen, hvor jeg har møtt Mats og Stian og vært med dem på ettermiddagene - savner de daglig turene gjennom byen og å være med guttene - de er herlige!

I slutten av denne uken skal jeg reise nordover til kysten og bli med båten "Shalom" som reiser rundt og driver arbeid særlig rettet mot muslimer - DET blir spennende! Så skal jeg et par uker til Ifanadiana i regnskogen hos Lillian og Per Ivar (hvor Birgitte skal jobbe) før jeg reiser videre nedover til jordbruksskolen "Fihaonana" i Vohipeno.

Når jeg skriver blir jeg minnet på selv alt det spennende jeg får være med på, og det er godt å huske på, for jeg må være ærlig å innrømme at jeg lett kan tenke "hva gjør jeg her??" og "jeg gjør da ingen forskjell." På dager da magen gjør sitt beste for å minne deg om at du er i Afrika, glosene ikke dukker opp når du trenger dem, du kan se langt etter store vekkelsesmøter og frustrasjon over nøden som uendelig tar overhånd, er det godt å hvile i "min nåde er nok for deg." Det er mange utfordringer, men så vet jeg at Gud kan lære oss så mye de periodene vi synes ting er vanskelige, og så har jeg fått erfare at Gud ofte gjør mer gjennom oss enn vi til enhvertid føler - derfor er det så sant at "Min styrke fullendes i svakhet."

I dyreparken med Tina, Elias og Sara