Enda en gang er jeg tilbake i Antananarivo en uke. Det er noen saker som må ordnes før jeg kan dra nedover til jordbruksskolen. Men Antananarivo er en by jeg er blitt glad i så det er bare hygelig det! På lørdag dro jeg med Birgit (en dansk volontør) ut til bydelen Tanjombato, hvor jeg hjalp henne med engelskundervisning for voksne. Veldig mange er interesserte i å lære engelsk! Fikk noen gode tips, ettersom jeg regner med å bli spurt om å undervise selv i Vohipeno. I dag dro vi ut til samme stedet og jobbet med noe som heter TCC - Tana Children Care. Et prosjekt der barn får mat, og blir tatt hånd om en stund på dagen. Det var en utrolig opplevelse! Vi sang, brettet båter av aviser, tegnet og lekte! Det var utrolige barn! Det er så utrolig å være sammen med barn, for de er så åpne og mottakelige! Jeg tror det er noe sant i ordene; "Barn liker nåtiden fordi de hverken har fortid eller en fremtid." Iallefall var det så delig å være med barna i dag, for når vi lekte med dem så kjente vi at vi var så tilstede akkurat der og da! Vi lekte ikke med fattige, utsultede og triste barn, men barn fulle av liv og glede. - fattige? Ja! vanskeligstilte? Ja! Men stakkarslige og uten håp? Nei!
Jeg er så takknemmelig i kveld, fordi det er nettopp slike opplevelser hvor Gud minner meg på at jeg er på riktig sted!