på nett med preben

Farvel for denne gang

2009-07-03T19:31:00.003+03:00

Det er fredag kveld, og kaldt i Sor Afrika. Jeg kom hit onsdag kveld, etter et trist farvel med Madagaskar. Allerede paa mandag sa jeg farvel til elevene paa Fihaonana, og det var faktisk veldig tungt. Jeg ble helt overveldet over aa se hvordan elevene reagerte. Det var ydmykende aa se at jeg faktisk fikk bety saa mye for dem. Jeg kjenner ogsaa at de har betydd mye for meg. Det var et helt spessielt aar, og jeg vil savne Fihaonana og menneskene der. Jeg elsket aa bli med i rismarken i morgentimene, tulle med selgerene paa markedet, danse, synge og leke med elevene, dele liv - vansker og gleder med elevene. Gjennom alt har jeg virkelig vokst. Jeg kjenner meg friere og tryggere enn da jeg dro. Jeg er saa takknemmelig for dette aaret - Gud har velsignet meg med vennskap og minner for livet. Det var vel saerlig de siste dagene for jeg dro, jeg virkelig forstod hva jeg fikk bety. Det var nok ikke det viktigste hva jeg utrettet, men Gud kunne bruke meg ved aa bare vaere meg selv!For jeg dro tenkte jeg paa hva min bibelskole laerer sa da han dro til Tyskland "Jeg dro for aa forandre Tyskland, men Tyskland forandret meg" - Vel, jeg kan trygt si at Madagaskar forandret meg! Naa er jeg trist over aa forlate alle der, men jeg tror ikke det var et endelig farvel med Madagaskar. Samtidig er jeg naa saa glad over aa komme hjem - det blir saa godt aa se alle venner og familie igjen!
Sees i Norge 9 juli.

God paaske!

2009-04-16T12:43:00.005+03:00

Det er en kald dag i hovedstaden i dag, og det merkes at høsten er kommet. Her i høylandet må jeg til og med dra på meg linbuksene… Men nede på Fihaonana er det fortsatt godt og varmt heldigvis. Det tror jeg familien nettopp har satt seg på flyet tilbake til Norge kan si seg enig i... Det har vært en god påske på solskinnsøya! Det har vært en fantastisk ferie med familien, som trosset politiske uroligheter og advarsler fra UD og tok turen! Det var godt få besøk og bli minnet på hvilke store ting jeg får være med på! Det ble et sterkt møte for både familien og menneskene på skolen, og det er viktig for meg at familien kan forstå hvorfor Madagaskar og særlig Fihaonana er på hjertet mitt! Bare uken før hadde jeg besøk av Arnhild og Ingrid som har vært 6 måneder med Hald på Madagaskar, og vi koste oss på rishøsting i de tidlige morgentimer sammen med elevene. Jeg har jo nå virkelig også fått smaken på jordbrukslivet, og det er moro å bli med elevene ned i grønnsaksåkeren med ”angady’en” (spaden) over skulderen og plante! Litt varmt til tider, men en utrolig opplevelse!

Jeg skal nå nedover til skolen om et par dager, og starte på de siste månendene her før turen vender hjem til Norge. Jeg får et lite stopp i Sør Afrika for å møte venner, og se til Bibelstudiet jeg var med å starte der, som jeg hører fortsatt er i full gang med møter hver uke! Så kommer jeg hjem til Norge litt uti juli – det blir fantastisk! Samtidig orker jeg ikke tenke på enda å si ha det til alle på Fihaonana enda – for dette er virkelig et drømmeår!

2009-02-15T11:35:00.022+03:00

Det har vært stille på "på nett med Preben" lenge, og grunnen er at jeg faktisk ikke er på nett nede på Fihaonana. Men jeg har vært i Antsirabe i nesten to uker, så nå kan jeg få fortalt litt om 3, 5 spennende måneder. Det var utrolig godt å komme tilbake til Fihaonana i starten av november. Det er ganske langt ute i "periferien", men også et fantastisk sted! Jeg er internatansvarlig for 60 elever fra 17 til nærmere 50 år. Derfor bor jeg veldig sentralt på området, og våkner ofte litt over 05.00 av elevene som jobber rett utenfor vinduet mitt... Min arbeidsdag starter ikke før 06.00 (noen dager litt før...) Jeg har syntes det er lærerikt å være ansvarlig for vasking, rydding og orden på internatet. Det er absolutt utfordringer, som første uken da jeg skulle informere om vaskerutiner på gassisk. Det oppstår jo mange morsomme situasjoner med språket, særlig når jeg skal forklare oppgaver og gi beskjeder. Men det går da stadig bedre! Jeg er også ansvarlig for maten til elevene hver dag. De lager maten selv, men jeg bestemmer maten, deler ut, og hjelper til med kokingen. Storinnkjøp trenger jeg bil til, men jeg sykler 5 km hver vei til markedet og kjøper 14 kg kjøtt til elevene 2 ganger i uken. Det er moro!

Risutdeling og kjøttinnkjøp

Så underviser jeg engelsk 3 kurs i uken, og holder andakt en gang i uken. Det er noe jeg synes er utfordrende, men utrolig takknemmelig for at jeg får utviklet meg i - jeg lærer masse av det! Jeg tror det er et godt eksempel på hvordan vi lærer så mye, og vokser på å strekke oss og tre ut i tro - for jeg har virkelig kjent at jeg har måttet legge det hos Gud. Så har jeg startet bibelstudie med en annen lærer hver søndag kveld. De forrige gangene har det kommet over 25 elever, og det er moro! Vi snakket og ba i tre timer - de er så interesserte i å lære mer! Vi fikk virkelig bedt for flere som hadde ting i livet de ville legge fra seg osv - kult! Det er noe jeg har hatt på hjertet å starte siden jeg kom hit.

Ellers så jobber jeg endel praktisk på gården (blitt en mester i å melke kuene!) Hvem skulle trodd jeg ble jordbruker dette året=) Så er det jo mange praktiske oppgaver og utrolig mye moro sosialt. Bare det å spise lunsj med elevene hver dag (f. eks kumage....) og bo på et internat med bare gassere er en utrolig opplevelse! Flere kvelder i uken spiser jeg middag med lærerene, og jeg har virkelig fått gode venner, og blitt glad i lærerne, arbeiderene og elevene.

Olivia og Noely - noen av de jeg virkelig har blitt glad i

For noen uker siden syklet jeg langs risåkrene i ettermiddagssolen og tenkte "dette er helt uvirkelig" Ja, ofte kjenner jeg på takknemmeligheten over at jeg faktisk er her, og jeg vet dette er opplevelser jeg for alltid vil ta med meg! Her kommer noen bilder av diverse aktiviteter fra den siste tiden;

Anette (min søster) flyktet fra vinter Norge, og var her på Madagaskar en måned. Først hadde vi juleferie sammen på ferieparadiset "Ile Saint Marie" og så var hun med ned på "Fihaonana" og hadde praksis - vi hadde en fantastisk tid sammen!

Fra skolens julaften! Det er varmt på sør-øst Madagaskar i desember...

Vi har mange aktiviteter på skolen utenom undervisning. Her spiller elevene en blodseriøs basketballkamp mot et lag fra byen. Denne gang tapte vi tvekent, til tross for ivrig heiagjeng ledet av undertegnede med palmeblader, trommer og "bølgen"
Neste bildet er noe av lechien vi plukket før jul (bare den dagen ble det over 150 kg lechi...)

Her har vi "takariva mahafinaritra" - en sosial kveld, hvor vi sitter i ring med dans, sang, leker og teater. Denne kvelden gav jeg hver kjøkkengruppe i oppgave å lage et kort drama. Det er utrolig moro å være med på disse kveldene - en utrolig glede. Hva skal vi vel med TV?

Den siste uken var jeg i Antsirabe, og jobbet på blindeskolen, og et barnehjem. Her har vi gym på blindeskolen. Herlige barn!

I morgen kjører Félicité og jeg nedover til Fihaonana igjen - det blir spennende å se hva de neste månedene vil bringe (gleder meg veldig til familie besøk i påsken!!) En ting er sikkert - jeg tror det kommer til å bli en god periode!
Mange hilsner og Guds velsignelse fra Preben!

Ps. Jeg er veldig glad for tilbakemeldinger (mail, brev, og meldigner. Moro med oppdateringer fra hjemlandet!)

En takknemmelig og spent ettåring!

2008-11-08T20:11:00.003+03:00

"Jesosinay manafaka ny raha manahirana," runget det i salen i Ampefiloha i dag - det var konferanse med "nations 2 nations" i Tana; Gassiske artister, undervisning om Guds hjerte for Madagaskar, og gassisk lovsang. Maken til glede skal du lete lenge etter! Det var en stor opplevelse å lovsynge i en sal full av gassere som med stolthet priste Gud på sitt språk, sine rytmer, tradisjonelle klær, og med masse dans! Det var fantastisk å se litt mer av Gud hjerte for Madagaskar - det er virkelig et unikt land, og enda mer fantastisk var det å se hvordan gassere fikk enda større frihet til å være stolte av sin kultur. Ja det ble virkelig en fest der vi alle skulle frem og danse - herligfreden så stiv og keitete jeg følte meg, men det gjorde ingenting så moro som det var! Det hele ble avsluttet med den gassiske najonalsangen og stor jubel! Det ble en fin avslutning på en uke her i Tana, før jeg i morgen tidlig drar ned til Vohipeno og jordbruksskolen.
Jeg er veldig spent, og veldig glad for at jeg nå skal ned til "Fihaonana". Det var der jeg virkelig ble glad i landet i 2005, og har gledet meg til å komme tilbake siden. Det har vært noen gode måneder i Tana og Antsirabè, og jeg gleder meg veldig til å dra nedover for å komme enda tettere på den gassiske kulturen! Jeg kommer til skolen noen dager før elevene ankommer (litt anet skoleår) og det kan jo være greit å få innstallert seg litt. Jeg vet veldig lite om hva jeg skal gjøre der nede, har jo ikke akkurat ekspertkompetanse på jordbruk, men er veldig rolig for at oppgavene vil legge seg til rette. Så blir det spennende å se med strøm, mat, internett, varmen og fuktigheten(!), språk (er vist en veldig annen dialekt der nede, og elevene snakker jo ikke engelsk etter hva jeg har fått høre) og så videre. Men kjenner at jeg virkelig gleder meg!

Forresten er jeg veldig interessert i oppdateringer fra fedrelandet, skriv gjerne en mail eller kommenter på blogg osv, det er ALLTID en oppmuntring uansett lengde og innhold! Har absolutt ikke glemt Norge - kommer nok til å savne snøen på det varmeste, så dere får stå litt telemark for meg i vinter (det er ikke optimale forhold for denslags akkurat... lærte i dag at ordet for snø er "kaldt regn") Så har noen spurt om adressen i Vohipeno, og den skal jeg legge ut når jeg vet den!

Mandra pihaona! (på gjensyn)

2008-11-03T20:16:00.001+03:00

2008-11-03T20:11:00.001+03:00

2008-11-03T19:28:00.002+03:00

Enda en gang er jeg tilbake i Antananarivo en uke. Det er noen saker som må ordnes før jeg kan dra nedover til jordbruksskolen. Men Antananarivo er en by jeg er blitt glad i så det er bare hygelig det! På lørdag dro jeg med Birgit (en dansk volontør) ut til bydelen Tanjombato, hvor jeg hjalp henne med engelskundervisning for voksne. Veldig mange er interesserte i å lære engelsk! Fikk noen gode tips, ettersom jeg regner med å bli spurt om å undervise selv i Vohipeno. I dag dro vi ut til samme stedet og jobbet med noe som heter TCC - Tana Children Care. Et prosjekt der barn får mat, og blir tatt hånd om en stund på dagen. Det var en utrolig opplevelse! Vi sang, brettet båter av aviser, tegnet og lekte! Det var utrolige barn! Det er så utrolig å være sammen med barn, for de er så åpne og mottakelige! Jeg tror det er noe sant i ordene; "Barn liker nåtiden fordi de hverken har fortid eller en fremtid." Iallefall var det så delig å være med barna i dag, for når vi lekte med dem så kjente vi at vi var så tilstede akkurat der og da! Vi lekte ikke med fattige, utsultede og triste barn, men barn fulle av liv og glede. - fattige? Ja! vanskeligstilte? Ja! Men stakkarslige og uten håp? Nei!
Jeg er så takknemmelig i kveld, fordi det er nettopp slike opplevelser hvor Gud minner meg på at jeg er på riktig sted!

Shalom

2008-10-31T09:32:00.001+03:00

Dette bildet er fra 'sengen' min på dekk på 'Shalom' I tre dager seilte vi langs kysten og besøkte en landsby hvor FLM driver arbeid. Jeg dro med en utrolig hyggelig kameratgjeng fra Norge. Vi var med på deler av arbeidet - Det var en utrolig spesiell opplevelse å være på husbesøk hos en muslimsk familie og drikke kokosmelk. Også en festlig opplevelse å leke slå på ring med barna på stranden og spille fotball med kokosnøtter ... Det var en herlig tur, tross vedvarende mageproblemer og heller enkle sanitære forhold. De gassiske medarbeiderene var fantastiske og vi hadde mye moro! Bilder kommer muligens senere, men dere ser iallefall bilde fra båten her.

En tidlig morgen

2008-10-18T07:38:00.001+03:00

Da klokken ringte i dag litt over 5, var det hardt å stå opp. Men i dag går turen til Mahajanga på nordkysten, og avstandene er lange, så da må vi svarte tidlig. Men 5 er jo forsåvidt en ganske vanlig tid å stå opp på her, så er jo like greit å komme inn i dagsrytmen... Bildet er tatt fra rommet i Tana 5.30 i dag.

2008-10-16T18:27:00.001+03:00

2008-10-16T18:24:00.001+03:00

2008-10-16T18:21:00.001+03:00

På tur gjennom Tana

2008-10-16T18:20:00.001+03:00

I dag tok jeg bussen til ywam basen og hilste på DTS'en der. Det er typen bibelskole jeg gikk i fjor. Tok disse bildene på vei tilbake. Ikke topp kvalitet, men er litt mer diskret å ta biler sånn... Liker ikke så godt å ta bilder av mennesker, men vet jo det er godt for andre å få du inntrykk at livet her. Så her kommer noen bilder fra i dag

2008-10-16T17:01:00.001+03:00

Kombinert telefon kiosk og salg av utrolig gode gassiske smultringer. Denne typen telefon kiosker finnes masse av!

Busstur gjennom hektiske Tana

2008-10-15T21:23:00.001+03:00

jeg har funnet ut av å legge bilder fra mobilen rett på blogg, så skal prøve å legge ut litt... Enjoy!

2008-10-15T20:57:00.001+03:00

Tilbake i Antananarivo

2008-10-14T20:42:00.006+03:00

Nå er jeg tilbake i Tana. Birgitte og jeg kom hit for et par dager siden og skal være her en uke, før det bærer videre. Vi har hele tiden bodd på den tidligere norske skolen på Antsirabe. Det har vært en god tid, med videre språkstudier med Henry (Rakotoarison) Siden sist oppdatering har det også vært misjonærmøte, hvor Birgitte og jeg hadde "barnehage" for barna - det var morsomt, og jeg synes det var fantastisk å få boltre meg fritt med flannellografen... Vi har også vært med på en stor begivenhet, da den tidligere representntboligen på det norske tunet her på Isoraka i Antananarivo ble overgitt til kirkepresidenten i FLM (den gassisk lutherske kirken på madagaskar.) Det var litt krise å finne ut kvelden før at det ikke ville være max heldig å stille opp i shorts og t-skjorte, men fikk låne både bukse,skjorte og dressjakke... Samtidig med språkundervisning har vi også reist rundt og sett på institusjoner og prosjekter drevet av FLM med støtte fra NMS. Vi har besøkt barnehjem, døveskole, fattigarbeid, en landsby i fjellet litt

utenfor Antsirabe for spedalske, hvor kirken har arbeid, her er et bilde fra turen dit;

Vi har besøktTombotsoa - en jordbruksskole med ca. 100 elever, og vi har vært på vekkelssesmøte i kriken og besøkt en "toby" - det er en "barmhjertighetslandsby" drevet av kirken, hvor syke og trengende kommer og blir tatt vare på. Ellers har vi vært på konsert, ridd på hest i fjellet (!), gått ut og spist, hatt spillkvelder, filmkvelder og lovsangskvelder, hengt med andre "volontører" og studenter i praksis her ute, lekt veldig mye bjørnen sover, rødt/grønt lys og slå på ring med misjonærbarna, som vi har hatt endel opplegg med.

Nå er vi altså tilbake i Tana, og det var godt å komme hit igjen - det er en utrolig spennende by, og i to dager har jeg sittet på en overfylt buss ut til den amerikanske skolen, hvor jeg har møtt Mats og Stian og vært med dem på ettermiddagene - savner de daglig turene gjennom byen og å være med guttene - de er herlige!

I slutten av denne uken skal jeg reise nordover til kysten og bli med båten "Shalom" som reiser rundt og driver arbeid særlig rettet mot muslimer - DET blir spennende! Så skal jeg et par uker til Ifanadiana i regnskogen hos Lillian og Per Ivar (hvor Birgitte skal jobbe) før jeg reiser videre nedover til jordbruksskolen "Fihaonana" i Vohipeno.

Når jeg skriver blir jeg minnet på selv alt det spennende jeg får være med på, og det er godt å huske på, for jeg må være ærlig å innrømme at jeg lett kan tenke "hva gjør jeg her??" og "jeg gjør da ingen forskjell." På dager da magen gjør sitt beste for å minne deg om at du er i Afrika, glosene ikke dukker opp når du trenger dem, du kan se langt etter store vekkelsesmøter og frustrasjon over nøden som uendelig tar overhånd, er det godt å hvile i "min nåde er nok for deg." Det er mange utfordringer, men så vet jeg at Gud kan lære oss så mye de periodene vi synes ting er vanskelige, og så har jeg fått erfare at Gud ofte gjør mer gjennom oss enn vi til enhvertid føler - derfor er det så sant at "Min styrke fullendes i svakhet."

I dyreparken med Tina, Elias og Sara

På sykehuset for sjekk...

2008-10-12T22:43:00.001+03:00

Antsirabe

2008-10-12T22:28:00.001+03:00

Bilde tatt med mobilen

Nyheter fra Madagaskar

2008-09-12T20:34:00.016+03:00

Nå bor jeg for en periode på misjonsstasjonen i Antsirabe. Vi kom hit for et par dager siden, etter en tre timers biltur fra Antananarivo med sinnsykt fin natur! (Madagaskar er jo kjent for sin fantastiske natur , noe jeg er helt enig i! I Antsirabe fortsetter vi med språkundervisning med Henry, og vi har innføring i kultur og hverdagsliv med Lilliann Våje. Lilliann er en utrolig koslig dame, som er misjonær i regnskogen på østkysten sammen med mannen og tre herlige barn! (de blir nærmeste norske naboer fra meg på Fihaonana ca. 5 timer unna i bil…)

Siden sist oppdatering har jeg fulgt Mats og Stian på skolen på formiddagen. Det har vært spennende å følge dem! De er gode gutter –utadvendte og morsomme, og har taklet å starte på amerikansk skole utrolig bra!!! Det er utrolig godt å være her - takker Gud mye for at Han har gitt meg et hjerte for Madagaskar, og at jeg får lov til å være her. En utfordring har vært at jeg virkelig ønsker å få nære relasjoner og se at jeg blir brukt av Gud. Når jeg er i Antsirabe og Antananarivo blir man automatisk sett på som en rik vazaha (utlending) når du går på gaten. Det er utrolig vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til fattigdommen som møter meg rett utenfor døren. Det er mange tiggere, og det er klart at du ikke kan gi til alle, samtidig spør jeg meg ”hva ville Jesus gjort?” Det er ikke særlig stas å gå gjennom byen med matposer etterfulgt av gatebarn, som lengter etter det som er i posen. Det er en realitet som møter meg flere ganger om dagen, og kanskje er det litt greit å kjenne på at det er vanskelig. Det går i alle fall ikke an å se bort og lukke øynene for elendigheten som møter oss.

MEN det er en ting jeg synes er vel så tydelig å se her, og det er gleden hos menneskene. Jeg elsker å se alle som smiler, hilser, ler og vinker. Jeg blir så oppriktig glad selv, og takker Gud for a jeg faktisk får bo og jobbe i dette fantastiske landet, fylt av kontraster; fantastisk natur, yrende byliv, stor nød og en hjertelig glede! Tiako Madagasikara!

- Fra bilturen til Antsirabe -

- Rismarkene i utkanen av Antananarivo -

Konsert med fantastiske Erick Manana!
(varte fra 21.30 - 04.00 (måtte gå kl. 00.00)

Manahoana tompko!

2008-08-24T17:41:00.009+03:00

- Birgitte, Henry (ny mpampianatra - språklæreren) og meg -

Klokken er 1800 i Antananrivo, og mørket har allerede senket seg over byen. Jeg sitter på Isoraka - den norske misjonsstasjonen her I Tana. Nå har vi vært her nesten en uke, og jeg tenkte jeg skulle skrive noen tanker rundt de første dagene.
Vi møtte Britt og Nils på flyplassen etter å ha ventet på bagasjen i 3 timer... Så dro vi til Isoraka, hvor vi skal bo et par uker. De første dagene har vi jobbet med å lære litt Malagasy - utrolig festlig språk! Det består i hovedsak av vokaler... Veldig nytt, men morsomt! Så har vi vært ute i gatene og prøvd å praktisere noe. Det er en fantastisk by med 3 millioner innbyggere. Men fattigdommen er stor! Det er umulig å gå på gaten uten å møte tiggere over alt! Menneskene er FANTASTISKE og jeg elsker det når de blir så begeistret over at jeg stotrer frem noen gloser...

Programmet videre:
Jeg har enda ikke programmet helt klart, men neste uke skal jeg iallefall følge Mats og Stian - to utrolig bra norske gutter, på den amerikanske skolen som tolk og ha egen gassisk undervisning på ettermiddagen. Så får vi se hva som skjer videre! Blir nok her en stund før det bærer ut i bushen.

Det er vanskelig å si så mye om hva jeg "føler", men det er iallefall godt å kjenne at jeg virkelig er på rett sted - Madagaskar er så på hjertet mitt!

Blessings!

Første etappe unnagjort!

2008-08-18T22:51:00.006+03:00

Bon soir!

Nå sitter jeg på hotellet i paries med Birgitte - den andre ettåringen som skal være på Madagaskar i år. Vi møttes på Gardermoen i formiddag, og nå er altså første etappe på reisen unnagjort. Vi er kommet til Paris, men sitter stuck på et hotell et stykke unna sentrum... I morgen tidlig går flyet videre til Antananarivo. DET blir sinnsykt spennende! Jeg har sjekket værmeldingen I "Vårt Land" (dere som har den flotte avisen kan altså lese om hvordan jeg svetter i 30 grader, når dere pakker dere inn i ull-lue og polvotters senere i vinter=) Nå er det senvinter på Madagaskar, så det blir en noe mildere start med "kun" noenogtyve grader... Vi er iallefall gira på å komme oss ned til solskinnsøya.

Det har vært fantastisk å få så mye støtte og hilsner før utreisen. Jeg kjenner at jeg har mange mennesker i ryggen mens jeg er borte! TAKK! Jeg håper at det skal være grei internett-tilgang for å blogge og greier. Senere skal jeg få lagt ut litt mer kontaktinformasjon...

Guds velsignelse!

En drøm blir virkelighet

2008-08-10T20:21:00.001+03:00

Ettåringene som skal til Thailand, Japan, Mali, Enland, Frankrike og Madagaskar

Det er helt vilt! Om en uke reiser jeg til Madagaskar! Det har virket så fjernt, og jeg tror ikke jeg helt forstår det enda... I den anledning kan jeg med stolthet annonsere min nye (første) blogg, hvor du kan holde deg oppdatert på hva som skjer i mitt liv de neste 10 månedene - ENJOY!
Helt siden jeg var på Madagaskar i 2005 har jeg drømt om å bo på øya. Da jeg hørte om muligheten for å ta siviltjenesten i NMS og dra ut, ble jeg så utrolig gira!

Nå har jeg vært sivilarbider i NMS i 2 måneder, og det har vært spennende, morsomt, og til tider litt slitsomt... Jeg har fartet rundt på leirer og festivaler, og her kommer en liten liste over hva jeg har vært med på i sommer;
Barneleir på Stenbekk
Familiefestival på Åpta
Generalforsamling i Bergen
Leir på Mesnali for voksne
Ettåringskurs og 18:30
Tenmisjonsfestivalen på Åpta

Det har vært sinnsykt bra å bli kjent med så mange herlige folk i alle aldere. Jeg har virkelig blitt kjent med NMS i Norge, fått gode venner og bønnepartnere. Det er fantastisk!

Nå er det klesvask, innkjøp, pakking og rydding, samt tårevåte farvel som står på programmet. Det er bare å konstatere at snart blir drømmen virkelighet!